Steike godt lam!

Julaften er rett rundt midnatt, så nå er vel julemiddagen spikret?
(Hva det blir, kan du fortelle i avstemningen til høyre).

Men så er det bare en liten uke før det kommer en ny festdag med nytt festmåltid. Her er et tips til en rett jeg har laget og spist, og gjerne spiser igjen. Den er enkel og god: Lammesteik /lammelår.

Skjær med kniven. Stikk inn hvitløk.

Dette trenger du:

• lammelår/eller surret lammesteik
  (200g steik eller 450 lammelår med bein per person)
• fersk rosmarin (tørket kan også brukes)
• hvitløk (ca 2 fedd per kilo kjøtt)
• salt (ca 1/2 ss per kilo kjøtt)
• pepper (Etter behag)
• revet limeskall (1/2 lime per kilo kjøtt)
• noen spiseskjeer olje

Marinade av fersk rosmarin, limeskall, salt, pepper og olje.

Slik gjør du:

• Spekk steiken med hvitløk: Del hvitløken i lange «skiver», stikk kniven på skrå inn i kjøttet 3-5 cm, stikk inn en bit med hvitløk.
• Kjør rosmarin, olje, salt, pepper og revet limeskall en runde i stavmikseren. Bruk nok olje slik at blandingen får en «pesto-konsistens».
• Gni steiken inn med marinaden.
• Steik på 125 grader til steiketermometeret viser 65-70 grader (avhengig av hvor rosa du vil ha kjøttet). Det tar 2-3 timer, avhengig av hvor stor steiken er. Pass på at termometeret ikke ligger inntil beinet hvis du lager lammelår. Steiken kan godt ligge i en steikepose. Hvis ikke bør du pensle den et par ganger i løpet av stekingen
• La steiken hvile i 15-20 minutter før du skjærer den opp.

Så er det bare tilbehøret igjen.

Har du veldig god tid kan du steke låret på denne måten.

Server med gode poteter, rødvinssaus eller hjemmelaget brun saus, rosenkål, gulrøtter, tyttebærsyltetøy og waldorfsalat. (Det er et TP-spørsmål som handler om hvor waldorfsalaten kommer fra. Svaret finner dere her.)

Godt jul og godt nyttår!

PS: Til forrett kan du lage dette. Dessert kan være dette.

Kraftig kost kurerer kreft

NRK Puls viste i starten av desember en dokumentar som slo et slag for enkelte matvarer. Grunnen var at disse matvarene gjorde det «utrivelig» for kreftceller.  De virker ikke bare forebyggende, de hjelper også til under en eventuell behandling. Dette er altså mat vi bør spise mye av, ifølge helseguru Chris MacDonald.

I dokumentaren blir følgende matvarer nevnt som svært gunstige: forskjellige varianter av kål, spinat, bær, hvitløk, persille, gurkemeie, tomat (særlig kokte), brokkoli og blomkål, fargerike grønnsaker som paprika og gulrøtter og sitrusfrukter.

Paprika i stedet for cellegift? Ikke akkurat, men det skal hjelpe mot kreft.

Det dukket da opp en idé: Lage en rett som smaker godt og som skal gi kroppen hjelp i kampen mot den skumle kreften. Det ble en vegetargryte/pastasaus, og her er den:

Til fire personer trenger du:

• 3 bokser tomater
• 4 ss tomatpuré
• 4 ss olje
• 8 sjarlottløk
• 8 fedd med hvitløk
• 3 ss gurkemeie
• to store gulrøtter
• 100 gram spinat (frosne «spinatpellets» er bra og lettvint)
• 2 paprika
• 2 ferske chili
• buljongterninger (grønnsaks- eller kjøttbuljong etter behag) tilsvarende 1/2 liter ferdig buljong
• bunt med fersk persille
• 1ss honning (evt brunt sukker) 

- Hvitløk irriterer kreftcellene mest av nesten alt, sier MacDonald til NRK Puls.

Slik gjør du:

• Varm opp gurkemeien og oljen i en gryte
• Når det har frest et lite minutt tilsetter du hakket chili, hvitløk og sjarlottløk (ikke for små biter, jeg delte dem bare i fire, så gjorde kokingen resten).
• La det frese i et par minutter til.
• Tilsett tomatene, pureen og den hakkede persillen og la den koke i 15 minutter.
• Kutt opp gulrøtter og spinat. Ha alt i gryta og la alt koke i 10 minutter til.
• Tilsett paprika i strimler mot slutten av koketiden.
• Ha i buljong
• Smak evt til med salt
• Pynt med litt persille og server med godt brød

Da jeg serverte dette til en kompis foreslo han navnet dolmiodödaren. Konsistensen ligner nemlig på slike pastasauser man kjøper på glass, så det er ingenting i veien for å helle den over god pasta.  Bruk da gjerne squashpasta som jeg prøvde tidligere i høst.

Jeg glemte selvfølgelig å ta på persillekvasten før jeg tok bildet.

Dessertforslag: Frosne blåbær med bittelitt (brunt) sukker på og vaniljekesam

TIPS: Et kjerringråd sier at å tygge fersk persille etter et hvitløksmåltid tar knekken på stålånden som hvitløk ofte gir.

I denne søte adventstid

Det blir sikkert ikke mangel på søtsaker i desember. Men trenger du enda en godsak, og en som er veldig enkel og rask å lage, er denne lille paien (eller hva det kalles) med marengs og bær noe for deg.

Hard på utsiden, myk inni.

Du trenger:

• tre eggehviter
• seks spiseskjeer sukker
• 200-300 gram frosne bær (for eksempel blåbær og rips)

• Pisk eggehviter og sukker til blandingen er blitt stiv. 
• Ha bærene i en ildfast form og hell eggeblandingen over bærene.
• Stek på 250 grader i omtrent 10 minutter til paien er gyllen (pass på, det kan gå fort mot slutten).

PS: Ikke fall for fristelsen å sukre de frosne bærene. Marengsblandingen er søt nok og de syrlige bærene er en fin kontrast.

Her har jeg brukt blåbær, men andre bær funker også.

Tålmodighetsdram – andre etappe

Tre måneder har gått siden jeg la en haug med hasselnøtter på sprit. Jeg har jevnlig tittet på glasset, vendt og lurt på hvordan brygget ville smake. Nå ville jeg endelig få en pekepinn på om dette er en suksess, eller en fiasko.

Fargen er det ingenting å si på. Drammen var hasselnøttbrun (så rart?!)

Smak og lukt var det jeg var mest spent. Allerede da jeg åpnet lokket kjente jeg lukten av hasselnøtt, og ikke bare det. Det smakte hasselnøtt også!

Totalinntrykk? Ikke himmelsk, men et godt utgangspunkt. Litt dvask, men samtidig litt stikkende? Den skal jo tross alt stå i minst fem måneder til. Håper lagringen gjør den litt rundere og mer spennende.

Ser for meg at en støyt med dette kan bli godt i en kopp kakao.

Siden det nærmer seg jul, tenkte jeg at neste drammeprosjekt måtte være litt julete. Kanskje noe av dette kan være til inspirasjon?

Flasken skal nå stå i minst fem måneder før den åpnes igjen.

Grav laksen ned i tide

Først av alt: Gravlaks er ikke det samme som rakfisk. Man graver heller ikke ned fisken. Den skal ikke ligge i ukesvis, og den lukter heller ikke vondt.

Misforståelsene rundt gravlaks har nok hindret mange i å forsøke seg på å lage selv. Men dette er enkelt og ufarlig å prøve.

Konsistensen blir som røkelaks, men smaker selvfølgelig ikke røkt. Derimot smaker den av alle godsakene som du har krydret med. Og det fine er at du selv bestemmer hva du vil krydre med.

Nå når det stunder mot jul og nyttår kan til og med DU imponere med egenlaget gravlaks. Lag den nå, frys den ned og ta fram til gode anledninger. (Det er forresten ingen regler mot å spise gravlaks i juli).

Mynte, chili, anis, koriander, limesaft, vodka, salt og sukker.

Dette trenger du:

• lakseside med skinn
• Salt
• Sukker
• krydder
• sprit (valgfritt etter behag, cognag, wisky, aquevit, vodka)

Slik gjør du:

• Laksen bør ha vært frossen. Kjøper du fersk laks må du selv fryse den.
• Gni laksen inn med krydder, salt og sukker. Hell over spriten.
• Hvis du bare har én lakseside deler du denne i to og legger kjøttsidene mot hverandre. Putt i en frysepose. Denne posen skal så ligge under trykk i kjøleskapet i fire døgn.
• En enkel måte er å legge lakseposen i en brødform eller lignende, under en halvannenliterflaske med vann (som vekt).
• Snu lakseposen to ganger i døgnet.
• Etter 3-4 døgn er laksen klar for servering. Hell av laken og børst bort overflødig krydder.

Laksen har ligget i kjøleskapet i 3 døgn. Smaker friskt og godt.

Gravlaks kan serveres med sennepssaus og flattbrød, lefse og avocado, eggerøre og rundstykke eller annet du liker.

Her er oppskriften på en tradisjonell og en litt mer spenstig utgave.
Jeg delte min kilo laks i to og lagde omlag en halv kilo av hver. Siden jeg ikke hadde tilgang på alle krydderiene der og da ble det litt eksperimentering, men jeg synes begge to ble ganske god.

Del opp i passelige stykker og oppbevar i fryseren. Holder seg et par dager i kjøleskapet.

Laksen har omtrent samme konsistens som røkelaks.

Jeg gikk en tur i lysløypa

Slik ser 2011-versjonen av Lysløypa ut.

Det siste året har Andrea og jeg spist en del ute. Med oss på ferden har vi hatt boka Lysløypa 2010. Det er ikke et kart over løypenettet i Nordmarka, men en oversikt over et tjuetall restauranter i Oslo som gir gode rabatter dersom du medbringer nevnte bok. (Vanlig rabatt er 2 hovedretter til prisen av 1).

Og ikke tro at det de dårlige restaurantene uten gjester som reklamerer på denne måten. Nei, her er det flotte og relativt kjente kjøkken som gir bort én hovedrett. Vi har besøkt Vognmanden (som jeg har anmeldt her), Ruffino m.m. Her koster hovedrettene fort over 200 kroner, så det er ikke mange besøkene man skal ha før boka som koster 249 kroner er spart opp og vel så det.


Jeg fikk boka til jul av Andrea i fjor. Jeg har vært i kontakt med utgiverne som lover ny bok for 2011. Så i år kjøper vi den sammen og gleder oss til mange nye, spennende restaurantbesøk.

En glimrende julepresang, altså. Er det noen som har noen andre forslag til matbøker som kan legges under juletreet? Legg igjen en kommentar.

Anmelder restaurant Vognmanden

Jeg har ingen utdanning innen mat, bortsett fra heimkunnskapstimene på skolen og jeg er heller ikke spesielt belest eller belært eller bevandret i restaurantverdenen. Kanskje ikke det beste utgangspunktet for å anmelde restauranter? Eller kanskje det nettopp er det det er?

Jeg er som nordmenn flest: glad i god mat, god sørvis og det lille ekstra. Blir irritert dersom kelneren ikke fikser bestillingen eller glemmer meg ut. Lommeboken er slik fylt at jeg ytterst få ganger i livet vil få/gi meg selv muligheten til å spise som anmelderne i de store avisene. Jeg har heller ikke all verdens vokabular når det kommer til mat. Lett å imponere, lett å skuffe. Ganske så gjennomsnittlig altså. Så her kommer en ganske så gjennomsnittlig restaurantanmeldelse/omtale:

Vognmand Nilsen

Simon Nilsen var arbeidsformann hos Frelsesarmeen.

Lokale/stemning: Åpent lokale og noe trangt mellom bordene gjorde at vi fikk med oss samtalene på nabobordet. Og da må vi vel forvente at noen fikk med seg hva vi snakket om?
 
Mat: En fin og billig ukesmeny gjorde det enkelt å plukke ut dagens treretter:

• Stekt torsk med rødvinsrisotto, bacon, erter og persillepesto
• Laemmeconfit med potet- og pastinakkpuré og rotgrønnsaker
• Sjokoladeterte med kokossorbet og friske bær

(Forrige ukesmeny inneholdt hylleblomspanacotta. Kanskje det kan være neste sommers hylleblomstprosjekt?)

Før torsken kom på bordet ble vi tilbudt godt nøttebrød med olje. Det kom også en liten appetittvekker som var en slags minibruschetta med chorizo, alfaspirer og balsamico (beklager hvis dette er feil, men en «fransk» rett, forklart av en engelskmann til en nordmann kan by på misforståelser).

Så torsken: Skulle ønske jeg klarte å få til en så god stekeskorpe uten at fisken blir ihjelstekt. Her er det bare å legge seg i hardtrening. Blandingen søtt, salt og syrlig har slått an før, så også her. Salt torsk, syrlig risotto, søte erter.

Slik presenterer restauranten seg på sine hjemmesider.

Lammeconfiten minnet meg om sommer. Kanskje fordi jeg i sommer lagde lam i kokegrop? Kjøttet hadde nemlig samme konsistensen som det som hadde putret i sju timer: så mørt at det kunne moses med gaffel. Rotgrønnsaker og puré var godt følge.

Kokos er en smak jeg sjelden prøver. Den grønne twisten er ikke det første jeg tar. Men jeg ga det en sjans og ble for så vidt ikke skuffet. Kombinasjonen av søt sorbet og søt sjokolade var god, men siden  Andrea ikke liker kokos i det hele tatt, fikk hun pasjonsfruktsorbet i stedet, noe som passet mye bedre. En mer potent kombo, mens de få friske bærene ikke var nok til å vekke et litt dovent kokos- og sjokoladeforhold.


Sørvis: Jeg har aldri vært på en restaurant der hovmesteren kommer og legger servietten i fanget. Litt stivt, men morsomt. Alt var i sin skjønneste orden inntil desserten kom, med kokos til begge. Her hadde kjøkken og kelner ikke snakket sammen. Etter at kelneren hadde satt «ho høna på kjøkkenet» på plass og kom med en ny skål. Dagens andre trekk kom da det nærmet seg betaling. Gjennom hele kvelden hadde vi bli godt vartet opp, men det virket ikke som om kelneren var interessert i å ta betaling. Og da kontakten omsider ble gjenopprettet var det feil på regningen.
Regningsfeil og sorbetbytte er skjønnhetsfeil, men å måtte speide etter kelner på slutten av kvelden, er et leit inntrykk å ta med seg ut i natten.

Pris: 300 kroner for tre retter er noe de fleste kan spandere på seg innimellom, og Vognmand Nilsen ga aboslutt valuta for pengene. Kanskje ikke det beste stedet for en romantisk middag, men ypperlig til kollegialt samvær eller vennetreff.


Vognmand Nilsen, Oslo
Adresse: Rubina Ranas gate 3, Grønland
Hjemmeside
Besøkt: September 2010

Squashpasta - dette ville Fedon likt

Slapp av folkens, jeg har ikke tenkt å begynne på Fedon-dietten. Men da jeg kom over oppskrift på squashpasta/nudler måtte jeg prøve. Uvanlig, men så enkelt at det er lett.

Dette er ingen kunst. Men HER er det en instruksjonsvideo dersom du trenger det.

Jeg har nylig fått berettiget kritikk for at jeg ikke er så flink til å bruke grønnsaker, så her er en rett med (nesten) bare grønnsaker.

• Du trenger 1-2 squash per person. 
• Skrell squashen, bruk så en potetskreller til å dra av lange flak med squash.
• Kok opp vann med litt salt og olje. 
• Squahsen skal koke svært kort, maks to minutter, helst ett, ellers blir den for bløt.

Smaken er veldig mild og passer derfor som «pasta». Den tar smak fra sausen du serverer til.

Jeg var i det asiatiske hjørnet da jeg lagte sausen til nudlene/pastaen.
Her er oppskriften på den:

• Saften av 1 appelsin
• Saften av 1/2 sitron
• 2-3 fedd med hvitløk
• 5-6 sjarlottløk
• 1 boks med kokosmelk
• 1 liten bunt med persille
• 1 buljongterning
• 2 ts med ingefærpure (evt. selvraspet ingefær ca 5 cm)
• 1 stk paprika
• 200 gram scampi (som selvfølgelig kuttes dersom man ikke spiser slikt)

• Kok opp saften, kokosmelken og ingefæren.
• Stek hakket løk, hvitløk og evt scampi i olje i 5 minutt. Bruk sterk varme.
• Bland scampi/løk, saus og paprika. 
• Hvis sausen er litt for tynn kan du bruke litt maisennamel til jevning.

Server!

En helt overkommelig treretter

Å spise en treretters er luksus. Det hører til bryllup og lignende dager, og av og til på restaurant.

Men nå har det skjedd på en helt vanlig mandag. Det startet med et bilde på Facebook. En kollega hadde laget pæresaft og skrøt av det. Han fikk selvsagt anerkjennelse i kommentarfeltet, som til slutt endte med å bli et menyforslag til en helkveld. Safteren og vi tre som kommenterte fant ut at det var bare å sette i gang.

Oppskriften på litt mandagsluksus er:
Forrett: Kremet traktkantarellsuppe (undertegnede)
Hovedrett: Røkt hjortepølse og hjortestek med finsk kålrabistappe (Kjell)
Dessert: Fransk sitronterte (Frode)
Drikke: Pæresaft og hylleblomstsaft (Trygve og undertegnede)

Kremet traktkantarellsuppe med sprøstekt traktkantarell. Pæresaft var flott følge.

Middagen var, ifølge safteren, den beste middagen han hadde inntatt i et privat hjem (kanskje bortsett fra en julaften). Det fine var, at til tross for en imponerende meny, var det ingen av de involverte som syntes tilstelningen var stress. Alle fire bidro med en rett/drikke hver og dermed ble det helt overkommelig å lage en treretter på en helt vanlig mandag i september.

Hjortestek og hjortepølse med finsk kålrabistappe og smørstekt skogsopp.

Moral: Del på arbeidet så blir det mer å dele.

Sopp er lett

Trond Moi er glad i sopp og er flink til å lage mat. Jeg hadde en gang gleden av å være med kokken og en soppkontrollør på tur i skauen i Kristiansand. Da viste han hvor enkelt man kan lage gourmet av selvplukket sopp, litt fløte, smør og krydder. Inspirerende!

Løk og slikt kan kuttes opp før man går ut på tur.

Sopp er lett på flere måter. Den inneholder verken fett eller sukker, og så er den lett å tilberede – både ute og inne. Her er et eksempel fra naturens kjøkken som jeg har kalt sopperlett – en omelett med sopp.

Dette trenger du:

• Løk
• Hvitløk
• Egg
• Vann
• Smør
• Salt og pepper

• Stek sopp og løk
• Visp egg og vann (en ss vann per egg)
• Når soppen er stekt heller du over eggblandingen og lar alt steke til egget blir stivt.

Viktig: Husk å ta med fyrstikker. Takk til Lilloseter for lys og varme.

Server med hvitløksrundstykker – som du også enkelt kan lage utendørs:

Bruk halvstekte rundstykker som du deler i to. Smør dem med hvitløkssmør (smør blandet med hakket hvitløk) og stek dem på stormkjøkkenet/primusen.

Bokanbefaling: Trond Mois Sopp! Sopp! Her er det mange «primusoppskrifter» som kan gjøre granskog og vidde til gourmetkjøkken.

All mat ser fantastisk ut når det serveres på grønne platstallerkner.

Kjipp, kjapp kvelds

Lei av knekkebrød og brunost? Lyst til å lage noe ekstra til kvelds?
Her er en oppskrift på noe godt til lillelørdagskvelden. Enkelt og raskt:

En pakke med cherrytomater
En rødløk
200 gram smårettbacon
100 gram fetaost (gjerne den marinerte typen)
Litt olivenolje

Stek baconet
Del tomatene i båter
Hakk løken
Bland alt sammen
Server med speilegg og hvitløksbaguetter.

Blandingen blir ekstra god hvis du lar den trekke mens eggene steiker. Og til alle dere som ikke liker rå tomat (jeg er en av dere): Disse tomatene er veldig god selv om de er rå.

Nam.

Det var så godt at jeg måtte begynne å spise før jeg fikk tatt bildet.

Suppe med sopp på slump

Jeg slumper ofte når jeg lager mat. Men for bloggens skyld har jeg begynt å notere ned hva jeg gjør. Dermed har jeg plutselig laget mine egne oppskrifter. Den første kommer her, og ikke overraskende inneholder den sopp. Suppen er ganske fyldig, så fungerer utmerket som eget måltid.

Skogssoppblanding som snart skal møte sin plukkers gane.

Dette trenger du til fire personer:

• 1 gul løk
• 2-3 store fedd hvitløk
• 1 terning med kjøttbuljong
• 400 gram skogssopp (feks traktkantarell og fåresopp)
• 2 gulrøtter
• 2 poteter
• 1 liten bunt med vårløk
• 150 gram smårettbacon
• 4 dl vann
• 6 dl matfløte (!)
• eventuelt salt og pepper

Slik gjør du:

• Skjær opp løk og hvitløk og stek dem blanke
• Bland inn soppen og stek ytterligere i 5-10 min
• Del opp potetene i terninger og kok dem i 10 minutter. Mos dem så sammen med halvparten av sopp/løk-blandingen. Stavmikser er ideelt. Dette fungerer som en slags jevning.
• Bland puré, resten av soppen og løken, resten av væsken og buljongen og gulrøtter som er kuttet i staver. Kok i 15 min.
• Stek baconet i 5 min. Tilsett dette og hakket vårløk på slutten av koketiden.
• Server med rundstykker, brød eller hvitløksbaguetter og godt å drikke.

Vel bekomme.

Viktigere å spise suppa enn å ta superfint bilde av den.

Alternativer: Bytt ut fløte med creme fraiche/melk, bytt ut løk med sjarlottløk osv. Bruk andre grønnsaker. Og så videre. Kutt ut baconet hvis du er vegetarianer. Å eksperimentere er i min ånd.

Så lenge soppen er med, er det fortsatt soppsuppe, en soppslumpesuppe.

Tålmodighetsdram

Min far lagde likør i gamle dager, men da var jeg ikke gammel nok til å smake, så hjemmelaget drikk har alltid vært litt mystisk. I boken Matsprell i naturens verden, som ga meg oppskriften på geitramssaft, var det en del drammeoppskrifter. Jeg falt for oppskriften på hasselnøttdram, kanskje fordi det tar så lang tid. Vi snakker nesten ett år lagring.

Her er oppskriften:
Plukk hasselnøttene mens de ennå er grønne og lette å skjære gjennom (juli/august)
Del nøttene
Bruk 1 dl nøtter per 2 liter vodka/sprit (40%)
Hell over på lufttett krukke og la trekke i tre måneder.
Så siler du herlighetene og lar stå på mørkt på flaske i minst fem måneder.

Akkurat nå er jeg én måned ute i punkt fire. Altså har jeg minst et halvt år igjen før jeg vet om dette blir bra… men den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves.

Jeg tolker oppskriften i boka som at man skal ha med skall (hamsen er frivillig, gir en syrlig dram), men jeg tok av skallet. Jeg plukket nøttene litt sent og dermed var skallet hardt. Mulig dette var lurt, men det år vi ikke vite før om lenge.

Hasselnøttdram 1 mnd ut i trekkefasen. Litt grums og slikt, men det kan siles bort.

Sopp: Krympe og tørke

Irritert måtte jeg se at den beste sopptiden forsvant mens jeg humpet rundt på krykker. Men fredag kunne jeg endelig snøre på fjellsko (og ankelskinne).

Resultatet fra turen var helt greit. Litt traktkantarell, en enslig steinsopp, piggsopp og fåresopp – en sopp som tidligere ikke sto på mitt repetoar. Men en finfin bursdagspresang i form av soppkurs, gjorde meg trygg. (Takk, Andrea!)

Traktkantarell klar til tørking.

Fåresoppens regnes som en middels matsopp, men kursholderen min hadde fått et nytt syn på den gråhvite soppen da han leverte sopp til Eyvind Hellstrøm. Av leveransen han hadde med, var det bare fåresoppen den anerkjente kokken ville ha! En annen ting med fåresoppen er at den sjelden kommer alene (her snakker vi saueflokkmentalitet). Jeg plukket én kilo på to kvadratmeter. 

Men hva gjør du når frysen er full av saft fra tidligere eksperiment, suksesser og tradisjoner? Jo, man tørker den. Jeg har ingen sopptørker så da får komfyr og baderomsgulv duge.

Skjær opp soppen i tynne skiver. Traktkantarellen kan deles i to på langs. Varmluftskomfyr er best. Døra på gløtt og 50 grader tørker soppen ganske raskt. Siden jeg ikke har varmluft blir det en natt på baderomsgulvet.

Ebony and ivory, traktkantarell og fåresopp klar til tørking. Foto: RLN

Sopp inneholder store mengder vann, så i løpet av kort tid blir svulmende fåresopp og steinsopp til tørre flak som nesten ikke tar plass og er holdbare i flere år.

Tørket sopp bruker man på samme måte som fersk sopp. En halvtime i vann og den er god som ny, nesten. Eventuelt kan man male den til mel og bruke den som smakstilsetning i sauser, supper eller bakverk. Satser på å bidra med noen oppskrifter siden.

Lagre soppen i et lufttett norgesglass eller lignende. Her er det vanlig kantarell, traktkantarell og røyksopp som er tørket. 

En liten oppdatering: Etter en sopptur veide jeg soppen før og etter tørking. Resultat: 1 kg fersk sopp blir til 100 gram tørket sopp.
 
Advarsel: Wikipedia er ikke en plass man sjekker om soppen er spiselig eller ikke. For eksempel oppdaget jeg at fåresoppartikkelen har helt feil bilde. Så vidt jeg kan se er bilde av en rørsopp, muligens en gallerørsopp som er ganske uspiselig. (Wikipediaartikkelen er nå redigert)

Mørkere enn heavy metal

Et halvt kilo mørk sjokolade og like mye kakao som mel. Det kan få selv hardbarka rockere til å kaste inn håndkledet.

Jeg trengte noe å servere 10-15 gjester en litt uvanlig onsdagskveld. I tillegg til gulrotkake og kanel i svingene fra min kjæreste valgte jeg å lage mørke sjokoladekjeks.

Nettet er tingen når man skal finne oppskrifter. Jeg falt for denne, men synes den var litt puslete, dermed ble det tredobling og et halvt kilo sjokolade. Med så mye godt kan det umulig gå galt!

Dette trenger du:
310g sukker
250g smør (mykt)
4 normale egg
3,6 dl mel
3,6 dl bakekakao
1,5 ts natron
3ts vaniljesukker
500 gram= 1/2 kilo mørk sjokolade (jeg brukte halvparten 70%, resten vanlig kokesjokolade)

Slik gjør du:
Pisk sammen smør og sukker.
Bland så inn egg med mikser (ett minutt eller så)
Bland i det tørre
Tilsett sjokoladen (den må selvsagt være hakket, men ikke i for små biter)
Pakk inn deigen i plast og legg den til avkjøling i kjøleskap i minst 30 min.

Stek i 8-10 minutter på 190 grader.

Denne «voksne» deigen blir til minst 30 svære, mørke og mektige sjokoladekjeks. Tungt å svelge for min kamerat med langt hår, skjegg og en karriere som rockemusiker. Men mine blonde venniner ville gjerne ha oppskriften... :-)


Et triks til: Lag gjerne deigen dagen i forveien så sparer man litt tid. Alltid mye som må ryddes og slikt før man skal ha folk.
PS: Kjeksene under ligger på en middagstallerken.

Sopp er topp

Årets siste sommerferiedag ble brukt til en høstaktivitet: sopptur. Jeg plukket en god del i fjor, og mye taler for at det blir enda mer i år.

I dag fant jeg rødskrubb, ganske mye piggsopp (begge sorter) og litt kantarell. Jeg så også en god del små traktkantarell. De lot jeg stå, men posisjonen er registrert på GPSen på mobilen. Smart?

De store piggsoppene har jeg tørrstekt, så skal de fryses og brukes til en bedre anledning. Resten stekte jeg på panne med smør, salt, pepper, hvitløk og løk. Enkelt og godt. Og min amerikanske gjest satte pris på å smake sopp som ikke var kjøpt i butikk. Han har mye godt i vente!

Husk at rødskrubben må koke/steke lenge, minst 15 minutter. Ellers gir magen beskjed.

Mer soppskrifter kommmer iløpet av høsten.

Plukketips:
Lær deg de enkle/sikre arter (for eksempel kantarell, rødskrubb, piggsopp, røyksopp)
Ikke plukk sopp du ikke er HELT sikker på. All sopp kan spises, men noen sopper spiser man bare én gang.
Ta med soppbok (denne bruker jeg)
Oppsøk soppkontroll hvis du er i tvil.
Legg «usikre» sopper for seg selv, ellers risikerer du å måtte kassere hele korga dersom du har plukket feks hvit fluesopp eller slørsopp.
Plukk i korg eller papirpose.
Rens soppen på stedet, så blir det mindre arbeid når du kommer hjem.

Rosa og smakløs...

Geitrams finnes nesten overalt og i enorme mengder. Og jammen kan den ikke spises også. Ungskudd kan brukes i salat eller tilbredes som asparges. Bladene kan det lages te av, noe russerne er glad i og kaller geitramsen for Ivan-te.

Da jeg var i hylleblomstsaftprosessen slo det meg at det måtte vel gå an å lage saft av geitramsblomstene også. Og jammen, et googlesøk gjorde at jeg fant oppskrift på det også.

Den var bygd over samme lest som hylleblomstsaften: Blomster+sukker+sitronsyre+sitron+kokende vann.

Så resultatet: Fin farge, litt rødspritaktig, kanskje. Smaken var også god, men med lite karakter. Den smakte mest søtt og syrlig. Min tunge slet rett og slett med å finne geitramssmaken (ikke at jeg vet hvordan den er). Er det noen der ute som vet hvordan det skal smake? Kanskje jeg har gjort en feil.

Konklusjon: Det var gøy å prøve, men neste sommer blir det heller dobbel oppskrift med hylleblomstsaft. Eller hva om jeg blander? Fargen til geitramsen og smaken til hylleblomsten. Vi får se...

Hyll, hyll, hylleblomst!

Jeg måtte bli over 20 før jeg smakte noe som lignet på saft laget av hylleblomst for første gang. Det var Fanta Shokata, brus med sitron og hylleblomstsmak, som tydeligvis er savnet hos enkelte.

En bukett med hylleblomst.

Jeg savner den ikke, for jeg har smakt ekte hylleblomstsaft. Og nå har jeg lagd selv. Det var lett og lite arbeidskrevende å lage. En kollega må få æren siden det var hun som fortalte meg hvor enkelt og dermed satte meg på tanken nå i sommer om å prøve å lage selv.

Det finnes flere ulike oppskrifter på hylleblomstsaft. Jeg prøvde denne med stort hell. Men jeg tipper resultatet blir supert uansett.

I korte trekk: Plukk hylleblomster, renske dem for blader, rist av eventuelle småkryp.
Skjær opp sitroner og ha dette oppi bøtta med hylleblomstene. Løs opp sukker og sitronsyre i kokende vann. Hell over. Sett kjølig. Vent. Drikk.

Før siling.

Jeg hadde selvsagt smugsmakt på brygget underveis, men den ferdige saften var bedre enn jeg hadde smakt for meg, og jeg er en smule stolt av resultatet. Blandet ut med iskaldt sprudlevann var det rett og slett fantastisk. Denne blir garantert laget igjen neste sommer.

Blandingsforhold hvis du bruker overnevnte oppskrift: 1 del saft til 3 til 4 deler vann/farris.

Hylleblomstsaften kan brukes til mer enn drikk. Prøv gjerne som topping på panna cotta eller som sorbet.

Hylleblomstsaft blandet med farris ble til beste den best nektar.

C00kin9 6y number5

Du vet ikke hva du skal ha til middag, og du orker ikke gå å handle.

Da er denne siden noe for deg. Her krysser du av for hva du har i heimen. Så får du en liste med oppskrifter som passer.

De kan være helt enkle som denne. Eller de kan være mer avanserte, men fortsatt svært overkommelige, som denne. Det hjelper selvsagt å ha et rikholdig kjøleskap.

Det finnes langt bedre oppskrifter/oppskriftssider der ute, men den matematiske tilnærmingen gjorde at jeg falt for C00kin9 6y num6er5.

Krydder i hverdagen

Krydder må til skal man lage god mat. Det beste er selvsagt friske urter, men det nest beste må vel være å krydre med eget krydder?

På hytta har vi en svært frodig timianplante. Den koser seg skikkelig i sola og har blitt stor og flott. Men ingen har glede av den når vi ikke er på hytta. Så i år tok jeg med meg en god pose hjem og tørket den. Dermed har jeg «egendyrket» timian stående i kjøkkenhylla.

Krydderet lufttørkes, men det går også an å bruke komfyr, hvis du har det travelt. Med varmluft er tørkingen unnagjort på en kveld. Lav temperatur er viktig (ikke over 50 grader). Ved for høy temperatur fordamper en del aromastoffer.

Timian er forresten topp til fisk eller ovnstekte poteter.

Kan det lages? Klart det kan!

Iskaffe hele dagen

Det har ikke vært all verdens vær i sommer. Men likevel varmt nok til at en iskaffe har vært oppkvikkende på flere måter.

Men iskaffe i butikken koster og er ikke sååå godt. Iskaffe kjøpt fra kaffesjappe er godt men koster mye. Jeg har kommet opp med en variant som er billig og kjempegod. Lett å lage er den også. Slå den!

Du begynner kvelden før. Fyll opp en flaske (feks brusflaske) 1/3 med melk og putt den i frysen. Morgenen etter tar du den ut, fyller den med et par espressoshots (fungerer med sterk kaffe også), etterfyller med kald melk og evt sukker. Tata! Du har en halv liter iskaffe som du kan ta med på jobb eller ut i parken!

Hvis planen er å drikke iskaffen noe senere på dagen fyller du flasken med mer melk før du fryser den. Da kan kaffen holde seg iskald i en time og vel så det!

Det er heller ingenting i veien for å smakstilsette iskaffen feks: et lite dryss med kanel, en klunk med noe sterkt, sjokoladesaus eller annet godis!

Kan det drikkes? Klart det kan!

Ripsbusker og andre buksvektser

I hagen i mitt barndomshjem vokser det rips. Og de kan det lages saft av.
Det er enklere enn man skulle tro: Plukk bæra.Hiv dem oppi saftkokeren sammen med sukker. Skru på plata og vent.

Etter kort tid kan du tappe av egenprodusert saft med bær fra hagen. Siden de rød ripsene ikke var modne, ble det hvite rips denne gangen.

Lagring: Jeg bruker godt vaskede brusflasker eller melkekartonger (med skrukork). Holder seg lenge i fryseboksen.

Et par dager etter rensket jeg farfars solbærbusk og lagde en blanding: 1kg solbær, 1 kg rips, 0,5 kg rabarbra 0,5-1kg sukker (etter behag). Dette lages på samme måte som ren ripssaft.

Så nå har jeg 2,5 liter ublandet, hvit ripssaft (blandes 1:1) og 2,5 liter ublandet hagebærsaft (blandes 2:3)

.

Kan det drikkes? Klart det kan!