Rosa og smakløs...

Geitrams finnes nesten overalt og i enorme mengder. Og jammen kan den ikke spises også. Ungskudd kan brukes i salat eller tilbredes som asparges. Bladene kan det lages te av, noe russerne er glad i og kaller geitramsen for Ivan-te.

Da jeg var i hylleblomstsaftprosessen slo det meg at det måtte vel gå an å lage saft av geitramsblomstene også. Og jammen, et googlesøk gjorde at jeg fant oppskrift på det også.

Den var bygd over samme lest som hylleblomstsaften: Blomster+sukker+sitronsyre+sitron+kokende vann.

Så resultatet: Fin farge, litt rødspritaktig, kanskje. Smaken var også god, men med lite karakter. Den smakte mest søtt og syrlig. Min tunge slet rett og slett med å finne geitramssmaken (ikke at jeg vet hvordan den er). Er det noen der ute som vet hvordan det skal smake? Kanskje jeg har gjort en feil.

Konklusjon: Det var gøy å prøve, men neste sommer blir det heller dobbel oppskrift med hylleblomstsaft. Eller hva om jeg blander? Fargen til geitramsen og smaken til hylleblomsten. Vi får se...