Jeg har derfor fnyst av dem som har kjempet for å få Starbucks til Norge. Hva er det som er så spesielt med Starbucks i forhold til andre kaffebarer? Ingen har klart å gi meg et skikkelig svar.
Nå skriver i 2012 og de Starbucks-sugne kan endelig nyte en frappe eller latte fra Starbucks på norsk jord, så vidt. Man må ut til Gardermoen.
 |
| Jeg er tydeligvis ikke den eneste som lurer på hvorfor SB har rare navn på størrelsene, bare les her. |
Min hypotese om hvorfor mange får stjerner i øynene av Starbucks, er at det er eksotisk. Det hører utlandet til. Og det er vel også derfor de har valgt å plassere seg på flyplassen, for å fortsatt gjøre seg litt hard to get.
Jeg benyttet sjansen da jeg var på flyplassen forleden til å teste denne magiske kaffen på norsk jord. Jeg pleier som regel å bestille dobbel latte når jeg er på kaffebarer rundtomkring, så også denne gangen.
Her er dommen: Makan til skvip! Det er den tynneste doble latten jeg har smakt noen gang. Melka var brun, så de hadde hatt oppi kaffi, men smaken var så å si totalt fraværende. Det smakte bare varm melk.
Jeg leste så at kaffesmakerne i Aftenposten hadde kommet til samme konklusjon, så det er ikke min gane det er noe feil med. (De fikk heller lyst på 7/11-kaffe og ga karakter 1/6.)
Folkens: Oslo er kåret til en av verdens beste kaffebyer på grunn av de mange, gode kaffebarene. Da trenger vi ikke Starbucks, gjør vi vel?
Her er en oppskrift på hvordan du kan lage skikkelig god, og praktisk, iskaffe hjemme.
