Tålmodighetsdram – andre etappe

Tre måneder har gått siden jeg la en haug med hasselnøtter på sprit. Jeg har jevnlig tittet på glasset, vendt og lurt på hvordan brygget ville smake. Nå ville jeg endelig få en pekepinn på om dette er en suksess, eller en fiasko.

Fargen er det ingenting å si på. Drammen var hasselnøttbrun (så rart?!)

Smak og lukt var det jeg var mest spent. Allerede da jeg åpnet lokket kjente jeg lukten av hasselnøtt, og ikke bare det. Det smakte hasselnøtt også!

Totalinntrykk? Ikke himmelsk, men et godt utgangspunkt. Litt dvask, men samtidig litt stikkende? Den skal jo tross alt stå i minst fem måneder til. Håper lagringen gjør den litt rundere og mer spennende.

Ser for meg at en støyt med dette kan bli godt i en kopp kakao.

Siden det nærmer seg jul, tenkte jeg at neste drammeprosjekt måtte være litt julete. Kanskje noe av dette kan være til inspirasjon?

Flasken skal nå stå i minst fem måneder før den åpnes igjen.

Grav laksen ned i tide

Først av alt: Gravlaks er ikke det samme som rakfisk. Man graver heller ikke ned fisken. Den skal ikke ligge i ukesvis, og den lukter heller ikke vondt.

Misforståelsene rundt gravlaks har nok hindret mange i å forsøke seg på å lage selv. Men dette er enkelt og ufarlig å prøve.

Konsistensen blir som røkelaks, men smaker selvfølgelig ikke røkt. Derimot smaker den av alle godsakene som du har krydret med. Og det fine er at du selv bestemmer hva du vil krydre med.

Nå når det stunder mot jul og nyttår kan til og med DU imponere med egenlaget gravlaks. Lag den nå, frys den ned og ta fram til gode anledninger. (Det er forresten ingen regler mot å spise gravlaks i juli).

Mynte, chili, anis, koriander, limesaft, vodka, salt og sukker.

Dette trenger du:

• lakseside med skinn
• Salt
• Sukker
• krydder
• sprit (valgfritt etter behag, cognag, wisky, aquevit, vodka)

Slik gjør du:

• Laksen bør ha vært frossen. Kjøper du fersk laks må du selv fryse den.
• Gni laksen inn med krydder, salt og sukker. Hell over spriten.
• Hvis du bare har én lakseside deler du denne i to og legger kjøttsidene mot hverandre. Putt i en frysepose. Denne posen skal så ligge under trykk i kjøleskapet i fire døgn.
• En enkel måte er å legge lakseposen i en brødform eller lignende, under en halvannenliterflaske med vann (som vekt).
• Snu lakseposen to ganger i døgnet.
• Etter 3-4 døgn er laksen klar for servering. Hell av laken og børst bort overflødig krydder.

Laksen har ligget i kjøleskapet i 3 døgn. Smaker friskt og godt.

Gravlaks kan serveres med sennepssaus og flattbrød, lefse og avocado, eggerøre og rundstykke eller annet du liker.

Her er oppskriften på en tradisjonell og en litt mer spenstig utgave.
Jeg delte min kilo laks i to og lagde omlag en halv kilo av hver. Siden jeg ikke hadde tilgang på alle krydderiene der og da ble det litt eksperimentering, men jeg synes begge to ble ganske god.

Del opp i passelige stykker og oppbevar i fryseren. Holder seg et par dager i kjøleskapet.

Laksen har omtrent samme konsistens som røkelaks.

Jeg gikk en tur i lysløypa

Slik ser 2011-versjonen av Lysløypa ut.

Det siste året har Andrea og jeg spist en del ute. Med oss på ferden har vi hatt boka Lysløypa 2010. Det er ikke et kart over løypenettet i Nordmarka, men en oversikt over et tjuetall restauranter i Oslo som gir gode rabatter dersom du medbringer nevnte bok. (Vanlig rabatt er 2 hovedretter til prisen av 1).

Og ikke tro at det de dårlige restaurantene uten gjester som reklamerer på denne måten. Nei, her er det flotte og relativt kjente kjøkken som gir bort én hovedrett. Vi har besøkt Vognmanden (som jeg har anmeldt her), Ruffino m.m. Her koster hovedrettene fort over 200 kroner, så det er ikke mange besøkene man skal ha før boka som koster 249 kroner er spart opp og vel så det.


Jeg fikk boka til jul av Andrea i fjor. Jeg har vært i kontakt med utgiverne som lover ny bok for 2011. Så i år kjøper vi den sammen og gleder oss til mange nye, spennende restaurantbesøk.

En glimrende julepresang, altså. Er det noen som har noen andre forslag til matbøker som kan legges under juletreet? Legg igjen en kommentar.

Anmelder restaurant Vognmanden

Jeg har ingen utdanning innen mat, bortsett fra heimkunnskapstimene på skolen og jeg er heller ikke spesielt belest eller belært eller bevandret i restaurantverdenen. Kanskje ikke det beste utgangspunktet for å anmelde restauranter? Eller kanskje det nettopp er det det er?

Jeg er som nordmenn flest: glad i god mat, god sørvis og det lille ekstra. Blir irritert dersom kelneren ikke fikser bestillingen eller glemmer meg ut. Lommeboken er slik fylt at jeg ytterst få ganger i livet vil få/gi meg selv muligheten til å spise som anmelderne i de store avisene. Jeg har heller ikke all verdens vokabular når det kommer til mat. Lett å imponere, lett å skuffe. Ganske så gjennomsnittlig altså. Så her kommer en ganske så gjennomsnittlig restaurantanmeldelse/omtale:

Vognmand Nilsen

Simon Nilsen var arbeidsformann hos Frelsesarmeen.

Lokale/stemning: Åpent lokale og noe trangt mellom bordene gjorde at vi fikk med oss samtalene på nabobordet. Og da må vi vel forvente at noen fikk med seg hva vi snakket om?
 
Mat: En fin og billig ukesmeny gjorde det enkelt å plukke ut dagens treretter:

• Stekt torsk med rødvinsrisotto, bacon, erter og persillepesto
• Laemmeconfit med potet- og pastinakkpuré og rotgrønnsaker
• Sjokoladeterte med kokossorbet og friske bær

(Forrige ukesmeny inneholdt hylleblomspanacotta. Kanskje det kan være neste sommers hylleblomstprosjekt?)

Før torsken kom på bordet ble vi tilbudt godt nøttebrød med olje. Det kom også en liten appetittvekker som var en slags minibruschetta med chorizo, alfaspirer og balsamico (beklager hvis dette er feil, men en «fransk» rett, forklart av en engelskmann til en nordmann kan by på misforståelser).

Så torsken: Skulle ønske jeg klarte å få til en så god stekeskorpe uten at fisken blir ihjelstekt. Her er det bare å legge seg i hardtrening. Blandingen søtt, salt og syrlig har slått an før, så også her. Salt torsk, syrlig risotto, søte erter.

Slik presenterer restauranten seg på sine hjemmesider.

Lammeconfiten minnet meg om sommer. Kanskje fordi jeg i sommer lagde lam i kokegrop? Kjøttet hadde nemlig samme konsistensen som det som hadde putret i sju timer: så mørt at det kunne moses med gaffel. Rotgrønnsaker og puré var godt følge.

Kokos er en smak jeg sjelden prøver. Den grønne twisten er ikke det første jeg tar. Men jeg ga det en sjans og ble for så vidt ikke skuffet. Kombinasjonen av søt sorbet og søt sjokolade var god, men siden  Andrea ikke liker kokos i det hele tatt, fikk hun pasjonsfruktsorbet i stedet, noe som passet mye bedre. En mer potent kombo, mens de få friske bærene ikke var nok til å vekke et litt dovent kokos- og sjokoladeforhold.


Sørvis: Jeg har aldri vært på en restaurant der hovmesteren kommer og legger servietten i fanget. Litt stivt, men morsomt. Alt var i sin skjønneste orden inntil desserten kom, med kokos til begge. Her hadde kjøkken og kelner ikke snakket sammen. Etter at kelneren hadde satt «ho høna på kjøkkenet» på plass og kom med en ny skål. Dagens andre trekk kom da det nærmet seg betaling. Gjennom hele kvelden hadde vi bli godt vartet opp, men det virket ikke som om kelneren var interessert i å ta betaling. Og da kontakten omsider ble gjenopprettet var det feil på regningen.
Regningsfeil og sorbetbytte er skjønnhetsfeil, men å måtte speide etter kelner på slutten av kvelden, er et leit inntrykk å ta med seg ut i natten.

Pris: 300 kroner for tre retter er noe de fleste kan spandere på seg innimellom, og Vognmand Nilsen ga aboslutt valuta for pengene. Kanskje ikke det beste stedet for en romantisk middag, men ypperlig til kollegialt samvær eller vennetreff.


Vognmand Nilsen, Oslo
Adresse: Rubina Ranas gate 3, Grønland
Hjemmeside
Besøkt: September 2010