Anmelder restaurant Vognmanden

Jeg har ingen utdanning innen mat, bortsett fra heimkunnskapstimene på skolen og jeg er heller ikke spesielt belest eller belært eller bevandret i restaurantverdenen. Kanskje ikke det beste utgangspunktet for å anmelde restauranter? Eller kanskje det nettopp er det det er?

Jeg er som nordmenn flest: glad i god mat, god sørvis og det lille ekstra. Blir irritert dersom kelneren ikke fikser bestillingen eller glemmer meg ut. Lommeboken er slik fylt at jeg ytterst få ganger i livet vil få/gi meg selv muligheten til å spise som anmelderne i de store avisene. Jeg har heller ikke all verdens vokabular når det kommer til mat. Lett å imponere, lett å skuffe. Ganske så gjennomsnittlig altså. Så her kommer en ganske så gjennomsnittlig restaurantanmeldelse/omtale:

Vognmand Nilsen

Simon Nilsen var arbeidsformann hos Frelsesarmeen.

Lokale/stemning: Åpent lokale og noe trangt mellom bordene gjorde at vi fikk med oss samtalene på nabobordet. Og da må vi vel forvente at noen fikk med seg hva vi snakket om?
 
Mat: En fin og billig ukesmeny gjorde det enkelt å plukke ut dagens treretter:

• Stekt torsk med rødvinsrisotto, bacon, erter og persillepesto
• Laemmeconfit med potet- og pastinakkpuré og rotgrønnsaker
• Sjokoladeterte med kokossorbet og friske bær

(Forrige ukesmeny inneholdt hylleblomspanacotta. Kanskje det kan være neste sommers hylleblomstprosjekt?)

Før torsken kom på bordet ble vi tilbudt godt nøttebrød med olje. Det kom også en liten appetittvekker som var en slags minibruschetta med chorizo, alfaspirer og balsamico (beklager hvis dette er feil, men en «fransk» rett, forklart av en engelskmann til en nordmann kan by på misforståelser).

Så torsken: Skulle ønske jeg klarte å få til en så god stekeskorpe uten at fisken blir ihjelstekt. Her er det bare å legge seg i hardtrening. Blandingen søtt, salt og syrlig har slått an før, så også her. Salt torsk, syrlig risotto, søte erter.

Slik presenterer restauranten seg på sine hjemmesider.

Lammeconfiten minnet meg om sommer. Kanskje fordi jeg i sommer lagde lam i kokegrop? Kjøttet hadde nemlig samme konsistensen som det som hadde putret i sju timer: så mørt at det kunne moses med gaffel. Rotgrønnsaker og puré var godt følge.

Kokos er en smak jeg sjelden prøver. Den grønne twisten er ikke det første jeg tar. Men jeg ga det en sjans og ble for så vidt ikke skuffet. Kombinasjonen av søt sorbet og søt sjokolade var god, men siden  Andrea ikke liker kokos i det hele tatt, fikk hun pasjonsfruktsorbet i stedet, noe som passet mye bedre. En mer potent kombo, mens de få friske bærene ikke var nok til å vekke et litt dovent kokos- og sjokoladeforhold.


Sørvis: Jeg har aldri vært på en restaurant der hovmesteren kommer og legger servietten i fanget. Litt stivt, men morsomt. Alt var i sin skjønneste orden inntil desserten kom, med kokos til begge. Her hadde kjøkken og kelner ikke snakket sammen. Etter at kelneren hadde satt «ho høna på kjøkkenet» på plass og kom med en ny skål. Dagens andre trekk kom da det nærmet seg betaling. Gjennom hele kvelden hadde vi bli godt vartet opp, men det virket ikke som om kelneren var interessert i å ta betaling. Og da kontakten omsider ble gjenopprettet var det feil på regningen.
Regningsfeil og sorbetbytte er skjønnhetsfeil, men å måtte speide etter kelner på slutten av kvelden, er et leit inntrykk å ta med seg ut i natten.

Pris: 300 kroner for tre retter er noe de fleste kan spandere på seg innimellom, og Vognmand Nilsen ga aboslutt valuta for pengene. Kanskje ikke det beste stedet for en romantisk middag, men ypperlig til kollegialt samvær eller vennetreff.


Vognmand Nilsen, Oslo
Adresse: Rubina Ranas gate 3, Grønland
Hjemmeside
Besøkt: September 2010