Kaffeslabbedask

Jeg har også fallt for fristelsen for å ramle innom en Starbucks når jeg har vært i utlandet. Man har jo hørt masse bra om denne kaffeplassen. Men det har slått meg hver gang: Er dette så spesielt da?

Jeg har derfor fnyst av dem som har kjempet for å få Starbucks til Norge. Hva er det som er så spesielt med Starbucks i forhold til andre kaffebarer? Ingen har klart å gi meg et skikkelig svar.

Nå skriver i 2012 og de Starbucks-sugne kan endelig nyte en frappe eller latte fra Starbucks på norsk jord, så vidt. Man må ut til Gardermoen.

Jeg er tydeligvis ikke den eneste som lurer på hvorfor SB har rare navn på størrelsene, bare les her.

Min hypotese om hvorfor mange får stjerner i øynene av Starbucks, er at det er eksotisk. Det hører utlandet til. Og det er vel også derfor de har valgt å plassere seg på flyplassen, for å fortsatt gjøre seg litt hard to get.

Jeg benyttet sjansen da jeg var på flyplassen forleden til å teste denne magiske kaffen på norsk jord. Jeg pleier som regel å bestille dobbel latte når jeg er på kaffebarer rundtomkring, så også denne gangen.

Her er dommen: Makan til skvip! Det er den tynneste doble latten jeg har smakt noen gang. Melka var brun, så de hadde hatt oppi kaffi, men smaken var så å si totalt fraværende. Det smakte bare varm melk.

Jeg leste så at kaffesmakerne i Aftenposten hadde kommet til samme konklusjon, så det er ikke min gane det er noe feil med. (De fikk heller lyst på 7/11-kaffe og ga karakter 1/6.)

Folkens: Oslo er kåret til en av verdens beste kaffebyer på grunn av de mange, gode kaffebarene. Da trenger vi ikke Starbucks, gjør vi vel?

Her er en oppskrift på hvordan du kan lage skikkelig god, og praktisk, iskaffe hjemme.

Sjølforsynt med brød

I fjor var vanlig brød, past og potet ut. Mulig det blir inn igjen i løpet av tjugetølløv, men jeg tar sjansen på å presentere denne oppskriften på lavkarbobrød likevel.

Den er ikke særlig nyskapende, og jeg har ikke funnet den på selv
(bortsett fra litt pimping og omregning).

Linfrø (fra bunnen), solsikkefrø, sesamfrø, valnøtter og gresskarkjerner.
Klien var ikke tilstede da bildet ble tatt.

Det er flere fordeler med dette brødet.

• Du blir ikke like fort sulten som med vanlig karbobrød (en av de tingene jeg har tro på med lavkarbodietter). Dermed blir det mindre småspising mens du venter på at middagen er ferdig (fordi du bare MÅ HA NOE NÅ!)
• Det er VELDIG enkelt å lage. Du blander sammen og setter i ovnen. Timen det tar å steike kan du bruke på akkurat det du vil. (En treningsøkt, litt husarbeid, en god dusj, se en episode av favoritt-TV-serien din)
• Det er godt.

OK. Nok skryt. Her er oppskriften som gir to medium brød:

Dette trenger du:

• 8 stk egg
• 1 boks creme fraiche
• 6 ss olje (oliven solsikke)
• 3,5 dl kli
• 1,5 dl linfrø
• 1,5 dl sesamfrø
• 1,5 dl solsikkefrø
• klype med salt
• 1-2 ts bakepulver

De neste er valgfritt, men gjør brødet mye bedre:

• 1-2 dl hasselnøtter (hakkede)
• 1-2 dl valnøtter (hakkede eller hele)
• 1 dl gresskarfrø

Jeg er ikke helt sikker, men mener at brødformene mine er omtrent 1,5 liter.
Dersom du slenger hele smørja i én form, må du nok regne med litt lengre steketid.

Slik gjør du:

• Bland egg, olje creme fraiche, salt og bakepuler i en bolle
• Ha oppi det tørre. Rør til alt er blandet
• Ha i to medium brødformer.
• Steke i 1 time og 10 minutt på 180 grader.

Tata!

Jeg pleier å fryse ned halve brød. Og siden jeg gjerne lager fire brød i slengen, har jeg alltid heimelaga brød.

Snadder med god ost og litt spekeskinke.
Eller en avocado (pass på), med salt og pepper.

En blings av denne, holder i mange timer.

Her har jeg fått tips til oppskriften