Tell låra I love her

Per Borglund i A-magasinet brukte denne tittelen om kyllinglår. Det er godt det også, men lammelår er min favoritt (eller lamme lår som også kan fåes kjøpt i enkelte butikker).

Jeg har stekt lammelår i ovn mange ganger, og det har vært en suksess hver gang. Veldig enkelt, veldig godt og høy imponeringsfaktor.

Helt siden en tidligere kollega av meg fortalte om en kokegropsukess han hadde hatt på en guttetur, har jeg hatt lyst til å prøve å lage en selv. Han fortalte at da han tok låra opp av gropen kunne han riste kjøttet av beinet. Nammenam!

I sommer bød sjansen seg. På hytta var det både plass, tid nok og publikum (les: familie).

Så jeg begynte med gropa og fikk god hjelp av søskenbarn til å hente stein. Røret er der for å lufte under bålbrenningen.

Mens bålet brant og varmet steinene, spekket jeg lårene med hvitløk og gne dem inn med rosmarin, salt, pepper og lime. Da det var gjort pakket jeg dem inn i masse aluminiumsfolie. Kan ikke risikere at jord kommer inn eller kjøttsaften renner ut.

Låra ble lagt i gropa og dekket med varme steiner og torv. Uten steiketermometer var steiketiden det store usikkerhetsmomentet. Så jeg tenkte på et tall. Tallet ble 7. I løpet av de sju timene hadde jeg veldig lyst til å sjekke tilstanden i gropa, men det var ikke mulig. Spenningen var derfor veldig stor da gropen skulle åpnes.

Men ingen grunn til bekymring! Under alufolien åpenbarte det seg velduftende og overmøre lår. Kjøttet slapp beina og delte seg i sine enkelte muskelfibre! Publikum klappet først i hendene og etter måltidet klappet de seg på magen.


Tilbehør: ovnstekte poteter, kokte gulrøtter, salat, rødvinssaus og tyttebærsyltetøy

Erfaringer: Neste gang lar jeg låra ligge et par timer kortere, evt lager et mindre bål. Tror kjøttet ville blitt saftigere da, uten at det hadde gått over mørheten.



Kan det spises? Klart det kan!